Tullete, fjollete, levende

Jeg har en liten oppfordring. Den er ganske så enkel egentlig. Dans. Det var det.

Å danse er herlig. Å danse fjollete uten å bry seg om hvor idiot man ser ut er ekstremt herlig. På lørdag endte Stine og jeg på et nachspiel, vi hoppet og danset i tre timer. Vi spilte de verste låtene du er flau over at du husker, og vi danset som gale til de. Vi spilte musikk fra løvenes konge og var jungeldyr, vi spilte 80-talls hits og dro herlige 80-talls moves, vi danset i ring, vi danset robot, freestyler og ugjenkjennelig hip hop. Vi danset sving, og som vi spilte luftgitar.

Høst

Merkelig å oppleve høst to ganger på seks måneder. Selv om høsten er veldig annerledes her, slipper slaps, gummistøvler og minusgrader, så er den veldig lik. Kakao, inne, tykke sokker, kosegensere i jordfarger, film, varmeovn, skjerf. Det er de samme tingene man tenker på og boltrer seg i som hjemme i Norge. Problemet her nede er at de ikke har hørt om isolasjon. Det er like kaldt inne som ute, nesten kaldere hvis sola er skrudd på. Jeg sitter oppi varmeovnen og skriver oppgaver. Kaffe, te, kakao er himmelsk. Har gjerne macen på fanget fordi den varmer. Det er høst.

Jeg plukket opp et magasin her om dagen, Frankie, plukket og plukket du, det var ikke akkurat gratis, men det så mer interessant ut enn avisene, sladrebladene, interiørbladene og motebladene på hylla. Bra valg. Liker både designutrykket og innholdet. Får med seg litt om alt, mote, musikk, kunst, livet, håndverk (ikke strikketips a la hjemmet, men nyttige; how to do). Ofte har blader hovedfokus på kun ett område som for eksempel mote. Jeg har savnet et blad som dekker mer av mine interesser og som går dypere til verks enn gratisavisene som Natt og Dag. Jeg er kanskje ikke den eneste som har tenkt at det hadde vært moro å starte et blad en gang. Blande kunst, gode tekster, inspirasjoner generelt, film, bøker, de bak filmene og bøkene, inspirasjon til andre kreative, meditasjon, nye oppdagelser og musikk, som ja, Frankie har gjort til en viss grad.
Applaus står det på plakaten nå.

Nyheter

Jeg har enda ikke lest en avis eller fått en favorittkanal på TV som forteller meg nyheter klokken ni. Headlinene her er enda verre enn i Norge, det er tabloidhelvete. Jeg får ikke noe ut av nyhetene, vinklingene består ofte av en vinkel. Overskriftene og sjokkfremkallende ord bestemmer hva som er viktige nyheter. Statsministeren, Kevin Rudd, blir hengt i annenhver nyhet. De private kanalene er klart verst, men de statlige ikke stort bedre. Sistnevnte henger seg gjerne opp i Tore på Sporet nyheter og lange magasininnlegg som forteller Australia hva som er viktig. En dame fikk trafikkbot fordi hun hadde lagt parkeringsbilletten sin oppned. Denne saken fikk 20 minutter oppmerksomhet i beste sendetid. Jeg gir opp. Hvem skal man skylde på? Et kapitalistisk samfunn der penger styrer innhold. Publikum er penger. Antall seere og lesere blir solgt til høystbydende reklameinnlegg. Så hva vil seere flest se? Hver eneste dag ser jeg på facebook at folk diskutere hvem som skal ut/inn av TV-programmet Paradise Hotel. Vi har hjertelig tatt imot junk food, er junk underholdning det neste? Ender vi da opp i et junk samfunn? Eller er det politikk som bestemmer? Makt. Få kontroll på massene ved å fremme visse ideologiske syn fremfor andre, fremme enkel underholdning fremfor kvalitet og samfunnskritikk. Kan det være så enkelt som at journalister ikke har tid til å sjekke fakta, tid til å finne en viktig nyhet som bør ut i verden, tid til å finne ut sannheter? Spesielt nå, dårlige tider, den samme gjengen eller kanskje færre journalister må produsere mer for å møte konkurranse og overleve. Tidsklemma blandet med kapitalistisk- og politisk makt, herlig, herlig...

Drømmen om livet

Når jeg tenker på det, et av mine tidligere innlegg om hva jeg må ha med meg på reisen ned hit, så var det ikke ting jeg tok med meg fordi jeg er avhengig av de som var det viktigste. Det var minnene og følelsene rundt de tre tingene, hva de betyr for meg. Jeg har tenkt mye i det siste. Mye på hva jeg vil, livet. Det er fort gjort å la livet leve deg. Jobbe, tjene penger, bo i et IKEAhus, bruke penger, sprite opp IKEAhuset med møbler som ser ut som alle andre, men som er dyrere. Trene, planlegge ferier fra dette livet innimellom, gå tilbake til det livet, leve dag for dag. Vet ikke om det er så feil, men vet heller ikke om det er riktig. Kanskje skal man la hjertet bestemme litt mer om hva man skal, hvor man skal. Man tjener kanskje ikke like mye penger, har ikke en stjernejobb og en karriere man kan fortelle stolt om i sosiale sammenkomster. En tittel som beviser at man er noe. Men for hvem? Hva gjør man når man er flink til å leve et liv, men som kanskje ikke føles som det livet man vil leve? Det enkle er ofte det beste. Er da det enkleste å gjøre det du gjør fordi det er vanskelig på mange måter å vende på det, eller betyr det at det enkle liv der du gjør det du liker, er det beste?

Pause for film

To franske, en libanesisk og en amerikansk på tre dager. Film inspirerer meg ofte. Delikatessen, Paris je t'aime, Caramel og A love song for Bobby Long. Den første er veldig typisk fransk, spesiell, morsom, corny og en skildring av rare typer. Paris je t'aime høres ut som en klisje av en film, eneste som fikk meg til å plukke den med meg hjem, i tillegg til at den bare koster meg 7 kroner å leie, var at den har fått pris på to filmfestivaler. Ble overrasket, småsprø film egentlig. Caramel, fikk lyst til å reise til Beirut. Handlingen derimot var litt opplagt, helt ok film, passer på en søndag. Den siste derimot, A love song for Bobby Long, herlig! Opp på favorittlista. Blitt en stor tilhenger av Scarlett Johansson. Ble inspirert av filmen, godt igang med novellen jeg skal skrive...