Jeg reiste ikke fra vennene mine og familien min, jeg reise mot opplevelser og utfordringer. Ved at de nærmeste lar meg tråkke opp min egen vei, få vind under vingene føles det som om at de alltid er med meg. De føles nærmere selv om de ble lenger unna. Allikevel merker jeg den fysiske avstanden, spesielt på toppene, når jeg opplever ting jeg vil oppleve med de og ikke minst i dalene når ting er tyngre, ensomheten sniker seg innpå og det eneste jeg trenger er de som er glad i meg og vil meg vel.
Wikipedia sier at 'vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i pålitelighet eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles'. Jeg har alltid synes det er vanskelig å finne gode venner, venner som matcher, forstår meg og som vil meg vel. Det er først i løpet av de siste årene og spesielt i det siste året at jeg føler jeg har gode venner, nære venner. En venn for meg er en jeg er kjempeglad i, en som jeg har det gøy med, har gode samtaler med, en som tar seg tid, lytter, utfordrer, deltar i livet mitt. En som anerkjenner at den kjenner meg, vil meg godt, er ærlig, oppriktig og som bryr seg. Det gode med venner er at du bare kan være sammen med de, bare være, akkurat den du er. Venner skal ikke få deg til å føle deg liten, utilstrekkelig eller feil. Ofte har man mange forskjellige venner, som dekker ulike behov, noen kan du snakke med bare noen ganger i året eller i måneden og det er nok, vennskapet endres ikke på tross av tid eller avstand. Mens andre er tettere, nærere som deltar i alle de små detaljene i livet ditt. Det går an selv på mail...
Etter høsten hjemme, vinteren og tiden her, merker jeg at jeg trives med å ha venner rundt meg så mye som mulig. Jeg har alltid trives alene, men å være mer sammen med venner, la de ta del i hele sirkuset og ikke bare i et av nummerene gir meg så mye mer. Bare henge, surre, reflektere, prate viktig, prate tull, le, oppleve de små og de store tingene sammen er herlig. Det er så fort gjort å la jobb, trening, kjæresten - hverdagen ta all oppmerksomheten fra oss. Vennskap blir da fort til et referat om hva du har gjort siden sist.
Rart å glede seg sånn til desember i mai. Da reiser jeg til de jeg er glad i, det blir godt. Surre rundt mamma på kjøkkenet igjen, drikke en kopp te og ha gode samtaler. Høre Hans-Marius sine herlige kjappe kommentarer og se det lure smilet hans. Henge i sofaen med pappa, prate om alt vi kan gjøre her i verden og le av HMs og mine dumme påfunn. Desember blir busy, jeg gleder meg. Disse vennene jeg snakker om kommer ikke til å få fred fra meg. Det er en grunn til at folk overspiser seg på julemat hvert år, fordi det er nydelig og fordi man bare spiser det en gang i året. Jeg har vært uten så mange kjære et år, så jeg kommer til å bli overspist på vennskap og julemat i desember...
Når det er sagt vil jeg jo ikke spist julemat hver dag, selv om jeg vil ha venner rundt meg hver dag, så det var vel ikke verdens beste sammenlikning, but you get the point...
