Et universelt kunstuttrykk?

Det er noe som er utrolig vakkert og fascinerende med sko som henger og dingler på strømledninger rundt om i verden. Hva er greia? Er det gatekunst? Markering av området? Signal om dop-dealing? Tegn på husbråk eller en vellykket fest? Et mysterium er det i hvertfall, jeg liker mystikk og jeg liker ting på steder der de ikke hører hjemme.

Dette tok jeg forresten i Lorne.

I min trygge lille boks

Det blir et kort innlegg, mye jeg vil skrive, men ender opp i mailer til venner og i alt-det-jeg-vil-gjøre-iløpet-av-dagen-uka-rommet i hjernen i stedet for her. Begynt å lese Osho og i dag kjøpte jeg 'Dylan on Dylan'. Snakk om inspirasjonskilder. Tenkte på det med favoritter her, hva er din favorittfilm? Favorittbok? Favoritt, favoritt, hvem er du? Hva liker du, hva liker du ikke? Det likte du ikke før. Du har forandret deg. Når begynte du med det der? Alltid i forandring, det er det vi har. Hvor herlig er ikke det? Alltid mulighet til å endre oss, gjøre nye ting, gamle ting, bli inspirert, endre mening, mene, ikke mene. Folk er alt for redd for forandring. Frykt for det ukjente, for at kjæresten din skal endre seg, oppleve noe nytt og dermed forlate deg. Frykt er ikke ille, det er handlingen og tankene rundt det som er fryktet som kan bli truende. Sjalusi handler om det samme. Trygghet, kontroll og mapping av informasjon er viktig. Ingen kan arkiveres i to mapper, to steder, det vet du vel, det er umulig det.

Always changing

"I don't think I'm tangible to myself. I, mean, I think one thing today and I think another thing tomorrow. I change during the course of a day. I wake and I'm one person, and when I go to sleep I know for certain I'm somebody else. I don't know who I am most of the time. It doesn't even matter to me."

- Bob Dylan, in an interview with Newsweek's David Gates