Jeg liker...

Lover og regler. System og uniformer. Veier å gå, veier å følge. Mål, måling av innsats og målenheter. Er det jeg som vil det jeg vil? Eller er det loven, systemet eller kanskje uniformen som vil? Å ville. Den tanken. Det burde kanskje ikke være en tanke i det hele tatt, men en følelse fra et sted du ikke helt finner. Magen, hjertet eller kanskje enda dypere. Hva er det du vil? Hva er det du liker?

Så voksen du er blitt da!

Det slo meg, det å bli voksen. Blir vi egentlig noen gang voksne? Det er vel egentlig ikke et skifte, eller er det det? Vokse gjør vi hele tiden, det virker ikke alltid sånn, noen ganger står vi helt stille, vi går til og med litt tilbake innimellom og det er kanskje da vi vokser ekstra mye. Jeg tror jeg vil bli voksen en dag og jeg vokser litt mot det hele tiden. Det handler ikke om å skifte lekeplass, om å skifte klær eller omgangskrets. Det handler om å skylle og brette en melkekartong når den er tom istedet for å la den stå igjen med en liten melkeskvett. Når du begynner å se litt utover deg selv, la egoet jekke seg ned, ta en støyt heller enn ros, observere og handle - ikke vente og tenke at det ordner seg eller at neste mann fikser opp. Når du først kommer deg dit er vel individuelt, å ta litt avstand til foreldre dytter en veldig i den retningen tror jeg. Ikke nødvendigvis ta avstand til moren og faren din, men foreldrene dine - den rollen, den kan være grei å få litt på avstand. Eller det å bli foreldre, for plutselig er det ikke dine behov som står i sentrum lenger. Er det et mål å bli voksen? Jeg tror mange vil si nei. Lite ansvar, fallskjerm i mor og far, bare seg selv å tenke på, meg-tid, meg-behov, meg-meg-meg. Det er behagelig. Det er blitt en tid vi gjerne strekker ut i så mange år som mulig. Voksen er nærmest blitt et tabu-ord i min generasjon. Når du tømmer melkekartongen, skyller den, bretter den og putter den i papirhaugen for resirkulering tar du ansvar. I min verden henger ansvar og det å bli voksen sammen. Du kunne lett tatt juice i stedet for melk fordi du vil slippe å skylle den melkekartongen. Å etterlate en liten melkeskvett naivt skader vel ingen, ikke deg i hvertfall. Men tømmer du den da, så måå du jo ikke skylle den, å brette den tar tid og å oppbevare den ved siden av søpla vil jo lukte, fuck it.

Everyone got a story to tell

Library books. Always loved them. I remember when I was a kid, mom took me to the big library in Skedsmo, then it was at Skedsmokorset. We went there all the time. They had heaps of books, shelfs three times bigger than me. It was a forest of adventure. People playing chess, people reading in comfy chairs, people studying with books balancing on the edge of the table. No computers, lots of pens and paper. And the best of all, they had huge stuffed animals. I loved playing with them, jumping all over the place on my pink horse. I loved sitting in the corner among many blue pillows flipping through picture books or having mom read to me. One of my favourite books that I can remember was The Brothers Lionheart. Libraries should be like that. When I got older I used to love the stamp cards inside the books. You could always check when somebody else had borrowed the book, if it was a popular one or if it had been sitting on the shelf for years waiting for me to pick it up. It's sad that they don't do that anymore. Some of the charm is lost. And don't even think of laminating the books. I prefer an appreciated book with scars and history behind it. So I have an idea, what if we start a new system to give the books some history. What if we put lists in all the books again, everyone that borrows them can fill out the date they borrow it, and maybe something about themselves and why they are interested in this particular book, like I'm reading a book now for a school project so I could write:

23/09/09

Norwegian student

Studying BA of arts

Listening to Placebo

Short, simple. In a way you get to know other library people and you get to know the book and it's history. I mean, we are so good at de-personalising things. Making things more cost effective, giving service jobs to kiosks and making shore the chairs aren’t too comfy because then people will sit and sip theirs coffees all day and we don’t want that, no. I think many people would appreciate a tiny bit more human contact, a smile, a conversation or a life full library card, so how about making things a bit more personal again.

Tilfeldig møte

Jeg vet ikke om jeg tror at enkelte mennesker er ment for å møtes. En fyr fortalte meg en gang at han tror på at sjeler avtaler møter, oppgaver eller konflikter før de blir gjenfødt som mennesker. Absurd. Det jeg derimot tror er at det er enkelte mennesker som har noe å dele med deg, det kan være hva som helst, men det er alltid noe viktig, alltid noe som vil påvirke deg og kanskje forandre deg. Og hvis man er litt på utkikk etter det, vil man kjenne den energien når man møter de personene. Magefølelsen blir øynene.

Sånn akkurat nå

Ta meg som jeg er nå, ikke som jeg var i går eller vil være i morgen.

Barnas dag

What makes it feel like home, at ease?

Friends, appointments, funny moments, good nights out, dancing, not caring, just being. People knowing your name, asking how you been. Yoga, especially at a familiar and awesome place like Bellshalla that always makes you totally relaxed and uplifted. Being good alone, have a lonely place, my room. Music everywhere. Driving, and listening to music. Grocery shopping, buying things you need, things that makes you feel healthy and responsible, things you shouldn’t buy but just have to like expensive greek olives in marinade, different chocolates to choose from but ending up eating all in the same day and something you really don’t need and probably won’t finish like wholegrain mustard because it is so good once in a while with ham or orange marmalade because it reminds you of your grandparents' breakfast when you were a kid. Photos. Changing the bed lining and cleaning up the room. Sitting confident and content on your chair watching your cleaning masterpiece. Buying fresh flowers. Having a home phone and answering machine, which I don’t have, but I reckon it would feel like home. One day I’m going to have a really old home phone, you know the once you have to turn around for every number, takes ages, but so cool. I’m shore they will make a comeback. Doing something that feels important. Going to school, reading in bed, falling to sleep, waking up with yellow marks everywhere. Knowing you’re going home home soon and that friends back there and family aren’t far away.