Bil billigere billigst bil

Min første bil. Biler skal jo egentlig ha jentenavn, men denne er så maskulin og stor, pluss at den er hvit, så min bil heter noe så norskt som Ola. Den skrangler like mye som en Ola-bil, ruller fort i nedoverbakker, automatgir, og den er billig. Ola er en Commodore. Ekstremt kult om den hadde vært en 64-modell, men det er den altså ikke. Mye nyere, ikke det at jeg vet hvilken alder Ola er i, det er det som er så sjarmerende med han, han er liksom så mystisk. Bare innimellom etter et par dytt at jeg får opp bakluka... Ola fikk vi for 8000, Maria og jeg deler på Ola. Det aller, aller beste ved Ola, bortsett fra at han faktisk går bortover og bakover og svinger både til høyre og venstre, er at han har plass til mange surfebrett i seg! Inte dumt. Så, lurer du på nå, klarer Camilla å kjøre på feil side av veien uten og skrape opp alt som forekommer på venstre side av denne bilen som er så stor? Svaret er ja. Ekstremt konsentrert med hode oppi ruta den førtse turen, men etter et par runder med Ola går det så fint! Klarer å fylle bensin, klarer å finne tikkeren som også er på feil side og har fint klart å parkere, hittil.
Jeg synes det er veldig stas å kjøre bil, spesielt på tørre, fine, isfrie veier. På søndag skulle jeg møte noen venner i Geelong for å dra på en fest sammen i Melbourne. Jeg måtte bare ha en surf først, så jeg hoppet uti vannet med min nye våtdrakt (vannet er litt kaldt), hadde på dykkeklokka jeg fikk av pappa før jeg dro, for å passe på tiden. Var uti alt for lenge, super dårlig tid nå, vrengte av meg våtdrakta, etter tredje gangs forsøk med bakluka fikk jeg brettet inn i bilen. Kom hjem, hoppet i dusjen, åpnet en øl (faktisk lov å kjøre etter tre øl her, men jeg skal ikke prøve det) klær over alt. Kastet en genser, høye hæler, seks kalde øl og veska inn i bilen og duret ned til Geelong. Deilig å kjøre uten sko, fant frem og klar for fest i Melbourne.