Pensjonist

Ro er undervurdert. Vi stresser alt for mye. Vanligvis spiste jeg frokost stående, gaflet i meg yoghurten med et intenst blikk på klokka, to minutter til jeg må ta på skoene og stresse til toget. Stresset fordi toget var så jævlig fullt, mye klær på, varmt, rekker jeg møtet? Har jeg kontroll på det jeg skal presentere? Kikker han på meg? Har jeg fortsatt tannkrem i munnviken?

Jeg har glemt hvordan det er å ikke være stresset. Kroppen min er så avslappet og rolig, hvilepilsen har aldri vært lavere og tankene er lette. De siste dagene har satt roen i meg. Tror jeg kan bli en bra pensjonist. Fredag morgen dro jeg på skolen, hadde tegning i tre timer, kos. Stakk hjem, svippet innom noen venner en halvtime, stakk ut å snorklet med noen kompiser i en drøy time, ligge i vannet å se på fisk, herlig. Hva gjør vi nå? Kafé, kortspill og kaffe et par timer, utepils og flere pils. Lørdag morgen, på med solbriller, skatet bort til supern, kjøpte sjokolademelk. Stakk på stranda, dro på neste strand, surfet. Reker og hvitvin, jentekveld.
I dag kom Lani på døra med frokost, jeg vekte Stine som hadde lånt sengen til Maria. Frokost i bakgården, hva skal vi gjøre i dag da? Litt for slitne for surf. Vi stakk opp til en perlebutikk, plukket perler og hamp, jeg har nå lært meg å hampe. Kanskje vi skal lage business ut av det, sette opp en bod under surfekonkurransen i påsken. Trives uten stress. Klart det er litt sunt å stresse innimellom. Problemet er at kroppen blir så vant til å stresse, vi stresser over alle småting som vi kunne unngått med en teskje ro. Ta ting litt mer som det kommer. Han sender deg sikkert melding om et par timer. Toget er i rute og du har presentert ting hundre ganger før. Mest av alt tror jeg det er viktig å være litt egoistisk innimellom, ta seg en lang kafétur uten å måtte gjøre noe, spille spill, ta en pils på en onsdag, ta en pause. La kroppen og ikke minst hodet hvile litt. Å være rolig, ikke si så mye, ikke delta er ikke det samme som å være kjedelig.